mandag 11. april 2011

The Brown Bunny

LORELAI: What are you gonna write?


RORY: I don't know. What I think, I guess.


LORELAI: Really.


RORY: Well, apparently, that's what was missing from my other pieces - my opinions, so. . .


LORELAI: Well, if you want my opinion, that end curtain came down way too slowly.

RORY: I'll try to work that in.

 Man oh man. If Vincent Gallo could just see this, he'd feel a whole lot better about "Brown Bunny."
- Gilmore Girls episode 4.08




Her har du en regissør blottet for hensyn til publikum. I en hel time veksles det mellom mikrofonstøy (lydredigering er da også tidkrevende og unødvendig), jazz, merkelig kameravinkling (les her: hovedpersonen filmes eksempelvis fra midt på låret til midt på overkroppen) og lange (LANGE) sekvenser med åpen landevei sett fra førersetet. I det minste er Vincent Gallo (hovedperson og regissør) en ok pen mann. Ellers tror jeg ærlig talt ikke jeg var kommet gjennom dette.

Jeg startet med friskt mot jeg. Tenkte at jeg nok – som fullblods europeer - hadde gode sjanser for å mene dette var en riktig så god film. Og jeg hater den. Jeg hater den intenst i en times tid, mens det gradvis går opp for meg at jeg kan skimte en slags visjon fra Gallos side. ”Den når dessverre ikke helt frem”, tenker jeg så.

Det er her vendepunktet kommer. Plutselig dukker Chloë Sevigny (Daisy) opp på skjermen, og det utspiller seg et hjerteskjærende mellommenneskelig drama der alle de merkelige kameravinklene og lydinnstillingene gir total mening. En kort stund er vi over i noe som kun kan beskrives som porno (av den bedre sorten etter min mening, og bør vel dermed også understrekes). Dette er likevel helt nødvendig og faller dessuten naturlig inn i resten av filmen. Til slutt slår Gallo livets realiteter og alle menneskelige feil og mangler i bordet. Jeg ender med å sette pris på mikrofonstøyen og synet av den lange, åpne landeveien vi til slutt vender tilbake til. I løpet av den halve timen som er filmens slutt blir hele min stemning snudd på hodet, og jeg tror ikke jeg kan annet enn å anbefale denne merkelige, forferdelig personlige filmen.

- Do you remember the time you bought me the really big chocolate bunny? lt was so big. l ate it in like an hour and got really sick and threw up. You kissed me anyway.

2 kommentarer:

  1. Hehe? Syns faktisk den var god. Var riktignok den versjonen han klippet om etter Cannes, men..

    SvarSlett