Solaris

[Lorelei begins flipping through the channels.]

LORELAI: Cool. [She stops on a channel.] Solaris?
RORY: No. Not again.
LORELAI: I'm telling you, there's a story in there somewhere.
RORY: Yeah, the story is you calling yourself Mrs. Clooney for two and a half hours.
LORELAI [keeps flipping]: Have you heard from him lately?
RORY: George? Yes. Last night. The Oscar buzz is really getting to him.
LORELAI: I'm talking about your dad.
- Gilmore Girls episode 6.14




Though lovers be lost love shall not;
And death shall have no dominion.

Denne filmen har så mange huller at det ikke er noe poeng å prøve å ramse dem opp. Egentli består den sort sett bare av hull, hele veien gjennom. Jeg vet ikke hvem, men noen i denne produksjonen må ha hatt fryktelig dårlig tid.

Kort handlingsreferat: Clooney blir kalt ut til en romferge stasjonert ved planeten Solaris, fordi det skjer merkelige ting der og han er den eneste som kan hjelpe. De merkelige tingene viser seg å være drømmer som blir levende, og Clooney gjenforenes på den måten med sin avdøde kone. Kunstpause. The End.

Skuespillerne er forsåvidt dyktige nok, og George Clooney blir jo sjelden et feil innslag. Likevel tviler jeg sterk på at det var denne filmen det ovenfor nevnte Oscar busset handlet om. Til å begynne med var jeg riktig så positivt innstilt og tenkte for meg selv at ”Science fiction er jammen en av mine favorittsjangere”. Nå tenker jeg ikke det lenger. For når jeg tenker meg om er det egentlig en fellesnevner for de aller fleste science fiction filmene jeg har sett at du sitter igjen litt småsur og lurer på hvorfor i helvete det i det hele tatt er lovlig å lage film av en historie som ikke gir mening på noe plan. Og jeg mener det ikke på kunstfilm ikke-gi-mening måten, jeg mener det på ”Hei! Det var en tøff ide, synd jeg ikke kan fullføre tanken”-måten.

Men det er altså meningen at filmen skal være romantisk, såpass klarte jeg å fange opp. Det dveles ved diktuttdraget øverst, og det handler om å elske noen så høyt at døden blir ubetydelig og dermed ikke skiller oss ad. Og - det finnes en planet som kan hjelpe. Solaris. Hvordan, hvorfor eller hva som egentlig skjer er uvisst, men Clooney blir altså gjenforent med sin nydelige kone spilt av Natascha McElhone. Han drømmer henne til live, først feil, så riktig. Ja?

Og de lever lykkelige alle sine dager.