Dog Day Afternoon

PARIS [frantic]: I'm broke.

RORY: Broke. How?

PARIS: My parents flipped the bird at the IRS one too many times. They've frozen everything. All I've got is my trust fund, which doesn't kick in until I'm twenty five. So unless you can whip out a magic wand and age me four years, I'm a goner.

RORY: Sit down. Calm down.

PARIS: My ATM refused me. I thought it was just that particular one, so I went to another and they refused me too. So I went to the bank and used a few choice expletives and a bunch of guys in suits started closing in on me, so I started pacing and yelling 'Attica! Attica!' and then the manager hit a little red button under his desk so I ran out of there and came right over here. I'm a popper. I'll be playing a hurdy-gurdy on street corners and selling pencils out of a tin cup.
- Gilmore Girls episode 6.05




Fantastisk film!

Basert på en sann historie forteller filmen om Vietnam-veteran Sonny Wortzik (egentlig John Wojtowicz) som forsøker å rane en bank for å betale en kjønnsoperasjon for sin transseksuelle elsker. Ranet går ikke helt som planlagt. Allerede i de første minuttene trekker en av Sonnys medhjelpere seg og forlater åstedet. Idet politiet innblandes forvandles det hele til et mediesirkus uten like, og store folkemengder samles utenfor banken.

Al Pacino, som spiller Sonny har mottatt særlig ros for sin fremstilling av forholdet mellom de to elskerne, også fra John Wojtowicz selv. Når jeg ser denne filmen forstår jeg bedre enn noen gang hvorfor Pacino er en så anerkjent skuespiller.

Filmen er interessant på flere nivåer. Først har du det ulykkelige kjærlighetsforholdet mellom Sonny og elskeren, som er gripende samtidig som det berører et viktig og betent emne omkring seksualitet. Særlig sett i sammenheng med sin samtid er dette fremstilt imponerende fordomsfritt. Videre rommer filmen en samfunnskritikk både i forhold til media, og også med tanke på hjemvendte soldater. Det blir tydelig i løpet av filmen at Sonny aldri egentlig har klart å tilpasse seg et vanlig liv etter at han kom tilbake fra Vietnam.

Tittelen er også utrolig dekkende idet den beskriver med tre ord filmens seige stillstand, og det som virker som verdens lengste og varmeste sommerettermiddag. Uten aircondition.

Min favorittscene, som det også refereres til i Gilmore Girls, er helt klart når Pacino står på gaten utenfor banken og får hele folkemengden med seg mot politiet ved å rope ”Attica! Attica!” med referanse til fengselsopprørene i Attica fengsel.

Jeg sitter igjen med en litt trist følelse, fordi hovedpersonen egentlig er en velmenende mann som ikke har noen konstruktiv måte å uttrykke frustrasjon på. En liten handling resulterer i en katastrofe av dimensjoner han umulig kunne ha forstilt seg.