Sid and Nancy

RORY: You're being completely childish.
LORELAI: Am not.
RORY: So what, we're never gonna go into Luke's again? We're just gonna starve?
LORELAI: Rory, this was a bad one, okay? This was not Nick and Nora, this was Sid and Nancy, and I'm not going in there.
- Gilmore Girls episode 2.05




John and Yoko got nothing on these two.
Som merkelig "kunstner" par kun med øyne for hverandre tror jeg ingen overgår Sid og Nancy. I det minste ikke hvis filmen har formidlet forholdet deres noenlunde riktig. Noe så destruktivt og codependent skal du lete lenge etter. Eller muligens bare til du finner et par junkies som sier de elsker hverandre. I hvert fall er det bare elendighet hele veien. Sex, blod, tårer og dop. Masse dop.

For meg så hele gjengen egentlig ganske patetiske ut. Litt som de gutta i skolegården som står og lusker i hjørnene, uten venner, med sort sminke og new rock sko. Legg på noen år, en britisk aksent og et totalt fravær av selvrespekt. Der har du Sid og Johnny. Hvordan The Sex Pistols oppnådde å bli verdensstjerner forstår jeg mindre av nå enn noen gang før.

Nancy er på sin side ikke hakket bedre, og bare noen promille mer feminin. Men: i det minste klarte hun å holde det platinablonde håret sitt nesten fritt for ettervekst gjennom hele sin rusmisbrukertilværelse. Vi må gi ros der ros fortjenes.

Filmen er i det hele tatt en tragisk opplevelse. Ikke fordi den er dårlig, for det er den slett ikke. Manusforfatter, regissør og skuespillere har skamløst og helt uten skrupler fremstilt det beryktede paret slik at de kun kan beskrives med ett ord: ufordragelige. Og litt synd på.