American Gigolo – The Ultimate Chick-flick

LORELAI: Excellent. Now, we are about to commence the first leg of our evening. Our dear friend Lane is about to get married, and it is our job to make sure we give her one night and one headache she will never forget!
LANE: Hear, hear!
LORELAI: Now, our first stop is the Black, White and Read Bookstore, where we will sneak in our booze and our treats and proceed to get drunk and watch tonight’s feature, American Gigolo!
SOOKIE: Featuring a little full-frontal from Mr. Gere himself.
LORELAI: All right! Let’s go to the movies!
- Gilmore Girls episode 6.19



Denne filmen har alt! Krim, romantikk, selvoppofrelse, resignasjon, motetabber, drama, kjææærlighet og ikke minst mannlig nakenhet. Alt sammen så gjennomført mislykket at det er en fornøyelse å gjøre narr av. Selvsagt bortsett fra den mye omtalte nakenheten. Richard Gere er nemlig ikke som god vin, men snarere tidløs, og smaker god årgang selv i 80–tallets grelle fargeskjær. Den nye tv serien Hung, som går på NRK om dagen, har mye å lære av denne filmen.

Dialogen i filmen er det ikke mye å si om, annet enn at den generelt er ufattelig dårlig. Særlig den ”tøffe” Detective Sunday er en fornøyelse å se på. En mesterlig kombinasjon av et elendig manus og dårlig skuespill. Jeg må også smile over den romantiske problematikken ved å date en gigolo: ”When we make love you go to work. I can’t give you any pleasure.” Kjempeproblematisk.

Spenningsnivået som følger med filmens mordgåte når ikke akkurat stormfulle høyder for min del, men det er heller ikke noe jeg savner. Skurken er akkurat passe slem, urettferdigheten akkurat passe drøy og løsningstvisten akkurat passe opplagt. Denne filmen kan med andre ord følges selv etter en halv kartong vin. Gjerne i godt selskap.

Hvem Lauren Hutton (den kvinnelige hovedrollen Michelle) er har jeg ingen anelse om, og det var det tydeligvis ingen utover 80-tallet som brydde seg om å finne ut av heller. Hennes skuespillerkarriere har simpelthen forduftet etter hennes lite imponerende innsats i denne filmen. Så var det også forfriskende å se den mannlige hovedrollen være midtpunktet uten sidestykke i en romantisk komedie for en gangs skyld.

Og er ingenting av dette nok til at du kan more deg, kan du kanskje likevel finne glede i at American Gigolo utkom i 1980, fortsatt i synthesizerens morgen. Du vet hva det betyr? Full guffe med synth hver gang det skjer noe i spekteret middels- til veldig dramatisk. Jeg smilte ihvertfall hver gang, bare av denne enkle effekten.

Så: i tillegg til å sette vår alles kjære Pretty Woman i et nytt lys, er altså American Gigolo i seg selv legendarisk, og også mye større i underholdningsverdi.

Frem med vinglassene jenter!