LORELAI: No, you are our guests and you deserve to get what you're paying for.
LUKE: We're not paying.
LORELAI: No, no, but this is where you start paying - in sweat.
LUKE: What?
NICOLE: Fame, right?
LORELAI: Yeah, Debbie Allen. In sweat. I just loved how she said that.
- Gilmore Girls episode 3.19
…something..forever?
Jeg satt i timevis og ventet på den storslåtte opptredenen som jeg hadde forstått at denne filmen skulle være,- en slags maratonaction i fantastisk sang og dans. Det kom riktignok en riktig tone her og der, og det var flere av skuespillerne som kunne løfte foten over hodet, men bortsett fra det var det stort sett spandex og tights og en hel haug med mennesker som ikke helt visste hvor veien skulle gå. Sånn sett trekker filmen en ganske god parallell til 1980 generelt.
Rask oppsummert kan filmen beskrives som en alt-i-ett sesong av Beverly Hills 90210, der alle tenkelige ungdomskontroverser og problemer blir tatt opp. Har du sett alle ti sesongene vet du at dette kan bli litt mye. Særlig når det er most inn i to timer sammen med en kombinasjon av puddelrocksveis, ghetto blastere og kviser du skal lete lenge etter å finne maken til. Vi har alt fra enkle problemer som å finne seg selv og sin egen identitet, til tverkulturelle forhold, tenåringsgraviditet, homofili, fattigdom, lese-og-skrive vansker, alkoholproblemer og ikke minst "nakenhet foran kamera: ja eller nei?".
Jeg satt i timevis og ventet på den storslåtte opptredenen som jeg hadde forstått at denne filmen skulle være,- en slags maratonaction i fantastisk sang og dans. Det kom riktignok en riktig tone her og der, og det var flere av skuespillerne som kunne løfte foten over hodet, men bortsett fra det var det stort sett spandex og tights og en hel haug med mennesker som ikke helt visste hvor veien skulle gå. Sånn sett trekker filmen en ganske god parallell til 1980 generelt.Rask oppsummert kan filmen beskrives som en alt-i-ett sesong av Beverly Hills 90210, der alle tenkelige ungdomskontroverser og problemer blir tatt opp. Har du sett alle ti sesongene vet du at dette kan bli litt mye. Særlig når det er most inn i to timer sammen med en kombinasjon av puddelrocksveis, ghetto blastere og kviser du skal lete lenge etter å finne maken til. Vi har alt fra enkle problemer som å finne seg selv og sin egen identitet, til tverkulturelle forhold, tenåringsgraviditet, homofili, fattigdom, lese-og-skrive vansker, alkoholproblemer og ikke minst "nakenhet foran kamera: ja eller nei?".
Jeg TROR det er meningen vi skal sitte igjen med en følelse av å kunne mestre alt. Det gjør jeg på mange måter også, men mest fordi jeg så hele filmen og motstod fristelsen til å midtveis løpe en runde rundt huset i håp om å bli truffet av en bil og dermed slippe å se resten. Det stemmer; jeg er herved blitt usammenhengende. Akkurat som filmens plot.
…og med referanse til bildet under: ja, den ene er en mann.
Takk Gud for at det er over!
Hahaha :) Løye!
SvarSlett